HVORDAN BLIR EN VOKSEN KRISTEN?
Av diakon Sigurd Hareide
Når et barn av kristne foreldre blir født, oppfordrer Kirken foreldrene til å la barnet døpe «i løpet av de første uker etter barnets fødsel» (Ritual for dåp av barn). Foreldrene ber om dåpen på vegne av barnet og lover å oppdra barnet i troen så barnet skal finne sin plass ved Herrens alterbord og leve sitt liv i Kirkens fellesskap. I løpet av barndommen og ungdommen får barnet del i skriftemålets sakrament, konfirmasjonens sakrament og eukaristiens sakrament/den hellige kommunion – alle sakramentene skal lede barnet videre inn i Kirkens fellesskap som barnet fikk del i ved dåpen.
Når en voksen – ved Den Hellige Ånds hjelp – oppdager kristen tro og selv begynner å tro på Kristus, er veien inn i Kirkens fellesskap annerledes. Mens Kirkens ideal for dåp av barn er at de skal døpes så tidlig som mulig i livet, skal voksne som vil døpes derimot forberede seg en god stund, ja, gjerne mer enn et år, før de blir døpt. Og når de til slutt blir døpt, helst på påskenatt, mottar de ikke bare dåpens sakrament, men også konfirmasjonens og eukaristiens sakrament i samme gudstjenesten.
Katekismen kaller dåpen, konfirmasjonen og eukaristien/kommunionen for «sakramentene som innvier i det kristne liv», de leder oss inn i det kristne livet og kalles også for «initiasjonssakramentene», innlednings-sakramentene. Ritualet for den kristne initiasjon av voksne, altså hvordan voksne ledes inn i det kristne livet, inneholder fire avgrensede perioder:
1) Evangelisering og «prekatekumenat»: En uformell fase hvor den voksne nærmer seg Kirkens fellesskap og får en første opplæring.
2) Katekumenatet: Den voksne gir offentlig uttrykk for sitt ønske om å bli døpt og blir opptatt som katekumen, en egen stand i Kirken. Opplæringen fortsetter i kort eller lang tid. 3) Renselses- og opplysningstiden: Den siste forberedelsesfasen frem mot dåp faller vanligvis sammen med fastetiden før påske.
4) Feiringen av initiasjonssakramentene: Om mulig skjer dette påskenatt, hvor dåpskandidatene mottar både dåpen, konfirmasjon og eukaristien.
5) Den «mystagogiske» tid: De nydøpte reflekterer i tiden mellom påskenatt og pinsedag over mysteriene de har mottatt og livet fremover i Kirkens fellesskap.