Messe askeonsdag (14. februar) og korsveiandakt fredager i fastetiden

Det er messe med utdeling av askekors på askeonsdag, 14. februar, kl. 18.00, den ene av årets to faste- og abstinensdager (ved siden av langfredag).

Askeonsdag innleder fastetiden før påske, og i hele fastetiden er det hver fredag korsveiandakt i kirken før messen. Korsveien starter kl. 17.30.

Les mer om reglene for faste og abstinens slik Den nordiske bispekonferansen har fastsatt det:

«For at alle skal bli forenet med Kristus og med hverandre i en felles botspraksis, fastsetter kirken visse dager for bot. På disse dagene skal vi hengi oss til bønn, selvfornektelse og gode gjerninger. Slike dager skal ikke begrenses til bare bot, men de skal tjene til fordypelse av det kristne liv året igjennom.

Fasten er den tradisjonelle tid for fornyelse, anger og omvendelse i kirken. Kirkeloven foreskriver at askeonsdag og langfredag skal overholdes som faste- og abstinensdager. Det å faste betyr en merkbar reduksjon av det man spiser til daglig. Abstinens vil si at vi gir avkall på en spesiell form for mat, drikke eller fornøyelse. De som er over 18 år er forpliktet av fastebudet inntil de begynner sitt 60. år, mens alle over 14 år skal overholde abstinensbudet. Prester og foreldre bør lære barn som ennå ikke er bundet av faste- og abstinensbudet, betydningen av å praktisere botens ånd.

Siden hver fredag minner oss om Jesu korsfestelse og død, så er den også en spesiell botsdag. Kirken foreskriver at vi på fredager skal gi avkall enten på kjøtt eller annen form for mat eller at vi holder oss til en eller annen form for bot fastsatt av den lokale bispekonferansen.

I overensstemmelse med kirkerettens ånd minner Den nordiske bispekonferansen oss om forpliktelsen til fredagsbot og gjør oppmerksom på at den kan oppfylles på én eller flere av følgende måter:

  • Ved av avstå fra kjøtt eller annen form for mat.
  • Ved å avholde seg fra alkohol, tobakk eller andre former for fornøyelser.
  • Ved en særlig innsats med hensyn til bønn i familien, deltakelse i Kirkens liturgi, bønn foran alterets sakrament eller ved å gå korsveien.
  • Ved å faste mer enn vanlig, og kanskje gi hva man sparer til noen som trenger det – enten hjemme eller ute.
  • Ved direkte å hjelpe noen trengende, syke, gamle eller ensomme.
  • Den form for bot vi velger for fredagen er et personlig valg som ikke behøver være det samme hver fredag. Hvis man ikke gjør noen fredagsbot, så medfører ikke det en synd. Imidlertid hører bot med til enhver kristnes liv, og det gode forsett å gjøre bot på fredag er en plikt.»

 

Kyndelsmessefest 2/2 og karneval 3/2

Kommende helg er det fest i menigheten både fredag 2. februar og lørdag 3. februar:
KYNDELSMESSEFEST 2/2 kl. 18 (messe) og 19 (fest)
Fredag 2. februar på festen for Herrens fremstilling, tradisjonelt kalt kyndelsmesse (fra det latinske missa candelarum – lysmesse) feires høymesse kl. 18.00 med påfølgende fest i menighetslokalet ca. kl. 19. Tradisjonelt markerte kyndelsmesse den endelige avslutningen av juletiden, og fortsatt er dette dagen da juletreet og krybben tas ned på Petersplassen og i mange menigheter ( i alle fall krybben). Messen denne festdagen starter med en høytidelig velsignelse av lys og prosesjon inn i kirken med tente lys som på mange måter peker frem mot påske (i St. Olav starter vi prosesjonen inne i kirken – se den nye messeboken for alternativene).
Ta med mat og drikke til felles bord. Send gjerne en epost til tonsberg@katolsk.no om du ikke har skrevet deg og hvor mange du kommer med på flipover i menighetssalen, så vet de som dekker bord omtrent hvor mange de skal dekke til. Alle er velkommen, også om en ikke har sendt epost eller skrevet seg opp!

KARNEVAL 3/2 kl. 15
St. Elisabethsøstrene arrangerer karneval for store og små lørdag 3. februar kl. 15.00 i menighetslokalet. Kostyme er inngangsbilletten, og alle er hjertelig velkommen!

Gi gjerne beskjed til sr. Karolina på telefon 412 52 224 eller epost, karolina@stelisabeth.katolsk.no om du kommer – da vet søstrene hvor mange de skal planlegge mat til!

Den nye boken til p. Y i menighetens bokhandel

Vår sogneprest fra 2006-2015, p. Paulus Pham Huu Y, har skrevet en ny bok som nå er tilgjengelig i menighetens egen bokhandel der også bøker fra St. Olav forlag kan kjøpes. Boken til p. Y som vanligvis koster kr. 350,- selges i vår bokhandel for 250,-.

Her er en omtale av boken skrevet av lektor Egil Olaussen:

The Way – Christendom from Reformation to Vatican II

  

Sognepresten i St. Laurentius menighet i Drammen har nylig kommet med en ny bok med ovenstående tittel. Boken er utgitt i Roma av Casa Editrice Miscellanea Francescana.

Boken er særlig aktuell i forbindelse med den lutherske kirkes feiring av 500-års jubileet for reformasjonen i Tyskland i 1517. Paulus Ys bok viser imidlertid at det også fra katolsk side er grunn til å ha oppmerksomhet rettet mot reformasjonen.

Som tittelen på boken viser, trekkes det linjer fra reformasjonen frem mot Det andre Vatikankonsil som ble avsluttet i 1965. Det er et tydelig perspektiv i boken å vise at reformbevegelsene tidlig på 1500-tallet gikk forskjellige veier, og at selv om vi vanligvis tenker på reformasjonen som et luthersk anliggende, var det også internt i den romersk-katolske kirken en sterk erkjennelse av at kirken trengte en reformasjon.

Boken viser da også at Trient-konsilet i møte med alt forfallet i kirken, fra øverst til nederst, i likhet med humanistenes program om å gå til kildene, Ad Fontes, også søkte tilbake til kirkens kilder, det apostoliske vitnesbyrd nedfelt i Skriften. Det blir lett å se at denne katolske reformbevegelsen i mange ting falt sammen med den lutherske reformbevegelsen.

Paulus Y tegner en meget interessant analyse av hvorfor Trient-konsilet ikke først og fremst skal forstås som et motskrift til den lutherske og reformerte bevegelsen, men heller som den romersk-katolske kirkens oppgjør med avvikene både moralsk og teologisk i egne rekker.

Paulus Ys økumeniske engasjement i boken kommer til uttrykk i behandlingen av det ofte så kontroversielle katolske utsagnet: Utenfor kirken, ingen frelse. Hvordan forsto Trientkonsilet dette utsagnet, hvordan forsto troende utenfor Den romersk-katolske kirke utsagnet, og hvordan ble utsagnet forstått av det Andre Vatikankonsil?

Forfatteren av The Way har maktet å gjøre et omfattende tema godt tilgjengelig, og ordinære lesere som behersker engelsk, vil uten tvil ha glede av å lese boken.

Boken anbefales.

Egil Olaussen, lektor

Katolsk forum 25. januar: Hva er da et menneske? En katolsk humanisme for vår tid

Mange ser på humanisme og kristendom som to ulike livssynstradisjoner, der humanisme forstås som et sekulært, ikke-religiøst menneskesyn. Men humanismebegrepet har dype røtter i kristen tradisjon, ikke minst innenfor Den katolske kirke.

I encyklikaen Populorum progressio (Om folkenes utvikling) fra 1967 pekte pave Paul VI på behovet for en ny humanisme som ivaretar en sann og full menneskelighet. Johannes Paul II og Benedikt VI videreførte hver på sin måte visjonen om en katolsk humanisme, men også pave Frans har tatt til orde for en «praktisk kristen humanisme» i en tid hvor menneskelig integritet trues på mange måter. Ikke bare av fattigdom, krig, urettferdighet og undertrykkelse, men av ulike ideologier som graderer menneskers verdi.

Hva er katolsk humanisme? Hvorfor er den viktig, og hva skiller den fra andre former for humanisme? Dette er temaet for foredraget i katolsk forum torsdag 25. januar kl. 19.

Peder Kvaale Solberg er førstelektor ved NLA Høgskolen og prosjektleder for St. Johannes katolske bibelskole som starter opp i Bergen høsten 2018. Han har siden 2012 vært en av to redaktører for Segl. Katolsk årsskrift for religion og samfunn (St. Olav forlag).

Velkommen! Som vanlig finner møtet sted i menighetslokalet til St. Olav kirke, Botnegaten 22 i Tønsberg. Etter foredraget severes en enkel kveldsmat før det blir anledning til å stille spørsmål til foredragsholderen. 
Entré kr. 50,- (gratis for skoleungdom og studenter).